Historie om Trollåsen
Publisert første gang 13. februar 2013 kl. 21:16
Redigert av administrator 8. mars 2020
Navnet Trollåsen, eller egentlig Trolldalsåsen, kommer antagelig fra før middelalderen. Da lå det en gammel bygdeborg på det aktuelle området.
Fordi området var ufremkommelig og fordi en del røvere var på vandring i distriktet ble unger på gårdene og husmannsplassene i nærheten fortalt at det var noe trolsk over området. Derav navnet Trollåsen eller Trolldalsåsen (navn på kart frem til 1970-tallet). I gamle kart er også Gjersjøbroen kalt Trolldalsbroa.
På 1700-tallet drev Ljansbruket skipsverft i Hvervenbukta, og navnet Hverven kommer visstnok av "verft". Tømmeret ble bl.a. hogd på Trollåsen og skutemastene ble gjerne lagt i den store myra (ved Volvo og tidligere Stabburet/Orkla Foods) for å trutne (for å ikke sprekke), derav navnet Mastemyr. Trollåsen-området tilhørte Li gård (bak Shellstasjonen), som har eksistert fra middelalderen og til i dag.
Veinavnene på Trollåsen er knyttet til virksomheten i Gjersjøelva fra ca. 1529 til ca. 1950, med sagbruk, kruttmøller osv.
Henrik Krumedike fikk bygd den første sagen som vi kjenner til i elva i 1529. Det ble mange sager og møller i elva opp gjennom årene. Den første tiden ble tømmeret som ikke gikk til eget bruk eksportert til Holland, og senere til England og Frankrike. I 1694 ble godsene Hvitebjørn og Stubljan slått sammen, og bruket ble kjent som Ljansbruket. Eieren av Ljansbruket anla et nytt kvernbruk som skulle drive to kvantumsager i Gjersjøelva.
I 1750 ble det anlagt kruttmølle i elva. Kruttet ble som regel solgt i Danmark. Kruttmøllen sprang i lufta flere ganger, bl.a. i 1759, 1760 og 1870. Etter siste gang ble den ikke gjenoppbygd. I 1908 ble det første elektrisitetsverk bygd i nedre fall av elva (nedenfor brua til Ingierstrand) for å gi strøm til sagbruk og høvleri. I 1915 ble det bygd kraftverk også i øvre del av fallet (nåværende bilverksted der Hvitebjørnveien tar av fra Gamle Mosseveien). Kraftverket forsynte det nærmeste området rundt Gjersjøelva, og var i drift til en gang på 1960-tallet. Høvleriet eksporterte kassebord og høvellast til Island, England, Australia, India og Sør-Afrika.
I 1920-årene stoppet en stor del av driften ved Ljansbruket på grunn av dårlige tider. I 1930 hørte 80 prosent av Oppegårds arealer under Ljansbruket. Bruket var den største arbeidsplassen i området. Langs Gjersjøelva lå det arbeiderboliger både på øst- og vestsiden. Det har altså vært stor næringsaktivitet i vår umiddelbare nærhet kontinuerlig i over 400 år, i de fleste av disse var Trollåsen ubebodd skog.
Det hører med til historien at utløpet av Gjersjøelva helt frem til nyere tid ble brukt som utskipningshavn for tømmer, drevet av Tofte Cellulosefrabrikk på Hurumlandet. Cellulosefabrikken ble i 2000 overtatt av svenske Sødra-konsernet som bestemte i 2013 å legge ned virksomheten etter at utskipningsvirksomheten allerede hadde opphørt noen år før det. I mange år har det vært et vanlig syn ved Gjersjøelvas utløp at det kom inn slepebåter med barger for å hente tømre til fabrikken på Tofte sommer- og vinterstid (som brøytet seg veien gjennom isen på Oslofjorden). Det gamle utskipningsanlegget lå nedenfor dagens nedkjøring til Oppegård båthavn.
Alle møllene i Gjersjøelva er dessverre ødelagt. Oppegård historielag og Oppegård Jeger- og Fiskerforening har samarbeidet om restaurering av deler av områdene langs elva. Det er bygget en laksetrapp for å få laks opp i elva. Det er også lagd en kultursti langs elva hvor du kan gå helt opp til Hvitebjørn gård.
For spesielt interesserte kan nevnes at Oppegård historielag tilbyr vandringer rundt Gjersjøelva og Hvitebjørn med jevne mellomrom. Historielaget har også utgitt et hefte om dette området.
Daværende Oppegård kommune klarte i slutten av 1970-/begynnelsen av 1980-årene da området på Trollåsen ble utviklet, å lokke flere store bedrifter til området. Navn som Bosch (vis-a-vis Trollåsen senter), Unitor Shipsservice (bygget som i dag rommer PULS treningssenter), Volvo, IBM (nåværende Rosenholm Campus), Stabburet (Orkla Foods) og Kodak (i enden av Liaveien før du kommer til hotellet) fortsatte tradisjonen med næringsvirksomhet i området og ble fast forbundet med stedsnavnet Trollåsen. Etter hvert som årene har gått har nye bedrifter etablert seg på Trollåsen og i 2020 er det bare Volvo som er igjen av "førstegenerasjonsbedrifter" på Trollåsen.
Sist endret: 24.apr 2020
Opprettet: 08.mar 2020